Vertskap i særklasse da bortelaget nådde nirvana


Før kampen var det klart at dette skulle bli en ren «finale» med tanke på andreplass i avdelingen. Siste serierunde i årets 7.divisjon skulle følgelig bli en høydare for enkelte, men mindre minneverdig for andre.

Før kampen hadde det meste dreiet seg om kamparenaen. Badebyen FK som de fleste vet holder til på ærverdige Seiersten Stadion, men sa seg til slutt etter mye om og men villige til å innfri Vansjø/Svinndals brennende ønske om å spille på grusbane. Hva som lå bak de røde og svarte østfoldingenes ønske om å spille på et underlag som vekker minner om en svunnen tid fra forrige årtusen, der forholdene gjorde astma og fjerning av stein fra kjøttsår til en naturlig del av fotballen er ikke godt å vite, men Badebyen som enhver god vert tok utfordringen på strak arm. Det ble fisket frem noen 20år gamle fotballer, merket banen med kritt og samlet en halvmotivert spilletropp til kamp. Tross for og ha lagt forholdene til rette for en kravstor motstander var humøret på topp hos Badebyen-spillerne inn i denne kampen. Ikke bare var det null sannsynlighet for verken opprykk eller playoff, men laget hadde også endelig fått spikret datoen for julebordet. Med andre ord lå alt til rette for litt festfotball fra hjemmelaget, om vi selvfølgelig ser bort ifra banen.

Rett fra avspark skulle de fort bli tydelig hvorfor bortelaget hadde jobbet som besatt for å sikre seg grusbane for anledningen. Lange baller opp på Østfolds svar på Jan Koller skulle fort vise seg å være minst like effektivt som primitivt mot et Badebyen-lag mer vant med raske pasningskombinasjoner. Selv om kampen startet med et tidlig press fra Vansjø skulle Badebyen komme til noe store sjanser tidlig i kampen. Sjanser som falt til Mads Conradi, omskolert til spiss for anledningen. Dessverre for hjemmelaget skulle det bli tydelig at forsvarsspilleren har blitt litt vel vant til å klarere fremfor å skyte. Noen som skal ha gått så hardt innpå Conradi at han nektet å anerkjenne manager Moen på bussen dagen derpå-. Heldigvis ryktes Vansjø’s ballhenter, også ved navnet Mads (journ.amn), å være en særdeles ivrig blåbærplukker og skal for øvrig ha sett pris på en rekke turer opp i skogen rundt Dalbanen.

Fantastiske bærforhold for «Vansjø-Mads» på Skaubygda

Tross noen store sjanser til BFK skulle Vansjø ta ledelsen 0-1, til total ekstase hos bortelaget som tydelig hadde brukt de siste månedene på å forberede seg til hva de må ha ansett som karrierens viktigste fotballkamp. Badebyen er klubben som ønsker at alle skal føle glede med fotballen og når man skjønte at V/S-spillerne tilsynelatende satt så pris på å score mot de lilla på grusen, lot man like gjerne østfoldingene score 8 mål, før man selv lot Peter Willman sette inn 8-1 på tampen. Årets scoring på Dal Stadion må man vcl kunne si fra Badebyens «Skavlan».

En kan for øvrig legge til at Badebyen valgte å bruke neste års transferbudsjett til å møte kausjon for en Mathias Berge som ble satt på glattcella etter en uheldig(?) manøver mot slutten av kampen, slik at den unge playmakeren også blir å se på banen i 2020.

Årets mål på Dal Stadion, signert Peter «Skavlan» Willman

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *