Fulle Tribuner og glatte hender i 2019
Fredag 1.november hadde Badebyen FK sin årlige bankett. Denne gangen samlet gjengen seg hos draktsponsor, Handelshuset Gastrobar for hva som kun må kunne omtales som en av byens desidert mest prestisjetunge prisutdelinger.
2019 med fulle tribuner
2019 sesongen var klubbens 3 i sine moteriktige lilla trøyer (9 inkl DFI4-tiden journ.amn), og nok en gang klarte man å innfri klubbens sportslige mål med å holde seg unna opprykk. De som følger de lilla fra Badebyen Drøbak tettest vil påpeke at det tidvis så faretruende skummelt ut etter en lovende sterk vårsesong. Men med manager Moen bak roret, skulle aldri plassen i ærverdige 7.divisjon bli særlig truet. Som enhver topptrener besitter Moen noen ess i ermet for å snu uønskede sportslige situasjoner. Med økt spilletid til seg selv og enkelte ikke-navngitte overvektige mindre mobilere spillere (de vet selv hvem det er) utover høsten så ble plutselig tabellsituasjonen mer gunstig ut for BFK, som til slutt skulle ende på 4.plass i divisjonen.
Noen husker kanskje best sedvanlige delikatesser i kiosken på Seiersten Stadion. Andre vil kanskje diskutere hvorvidt årets scoring tilhørte Martin Moens eventyrlige 6-5 redusering borte mot Konnerud i cupen, der en hel forsvarsrekke og midtbane ble parkert på fart (jada, tuller ikke). Eller om Cato Lians susende volley borte mot Spydeberg fortjener den medaljen. Ei heller skal man huske at førstekeeper og sex-icon Stein-Viggo Grenersen satt klubbens første keeperscoring, i seg selv en prestasjon før man nevner at utførelsen, Antonin Panenka verdig.
Med andre ord, høydepunktene var mange også gjennom 2019-sesongen. Men enkeltprestasjoner tatt i betraktning er det vanskelig å komme utenom Badebyen-dagen 2019. Først med Badebyens damelag vs Skjeberg, før herrelaget tok imot Drøbak/Frogn til ekte Drøbak-derby. Ikke bare satt dette prikken over i’en for en helg som inneholdt ChampionsLeague-finalen dagen før, men intet mindre enn 200(!!) tilskuere tok turen for å nyte dagen på Seiersten med junisol, nygrillede pølser og 3-poeng til de lilla hjemme mot DFI.
Prisutdeling
Med sesongen friskt i minne, og strekker, overtråkk og generelt fysisk ubehag fortsatt ferskt og vel tilstede var det stor spenning knyttet internt i spillergruppen hvem som skulle stikke av med de gjeveste pokalene denne kvelden. De som fulgte seremonien direkte på Malaysisk tv (vant budrunden for senderettighetene) kunne se at opptil flere av spilleren møtte opp med omfattende taler i forhåpning om pris og en kan selvsagt diskutere om halvliterene som ble konsumert var like mye for å roe nervene som å slukke tørsten etter hurtig gange fra bussholdeplassen drøye tjue meter fra lokalene.
Første pris ut var årets selvmål, hvor juryen ikke kunne komme utenom Haakon Storemarks elleville volley borte mot Driv. En volley Alan Shearer verdig som også gjorde at Storemark er nominert til årets scoring og invitert til bankett hos Driv senere i november. Her som i alle kategorier var konkurransen knallhard, og de fleste vil vel huske William «Hassan» Furus selvmål fra drøye 35 meter på Seiersten Stadion, for øvrig også mot Driv. Hassan nådde ikke opp i denne kategorien, men skulle smykke seg med tittelen «Årets glatteste hender». Selvsagt var også keeperene Thomas Rostad og Mathias Langaard, begge med 9 innslupne mål i én kamp(!) denne sesongen. Juryen på sin side kunne ikke unngå i gi denne prisen til Hassan. Etter å ha observert den eksentriske skøyeren på Viasats «Charterfeber Afterbeach» denne høsten, massere en Richard Larsen i bar overkropp (som trolig enda ikke har fått igjen pusten etter all fleksingen) med Champagne var man aldri i tvil om hvem som skulle vinne denne prisen. En Hassan i lykkerus reagerte selvsagt med en runde Champagne og tilbud om massasje til alle fremmøtte.
Neste prisvinner skulle bli klubbens største mammadalt, Kristoffer Voss Sanner. «Koff» kom tilbake til klubben høsten 2018 etter en periode som fotballnomade, og har sannelig bidratt med både mål, assist og en mor på sidelinjen. Tilsynelatende en nødvendighet for at den langbente asiaten finner veien til nettmaskene. Men tross prestasjonene på banen, var det prisen som «Årets Manager» Koff tok med seg hjem, som et resultat av den analytiske samfunnsøkonomens prestasjoner på Premier League Fantasy, og man kan følgelig si at guttene har kommet langt fra da han takket nei til kontrakt i DFI med argumentasjon om at han får gnagsår av hvite fotballstrømper.
Årets «Golden glove» gikk dette året omsider til Kristian Kirkeby, etter at juryen først prøvde å gi prisen til Thomas Rostad som følger av en tellefeil. Begge keeperne og Grenersen hadde registrert 1 cleen sheet hver innværende sesong, men Kirkeby skulle til slutt motta trofeet som følge av en suveren rate på 60 min pr. innslupne mål. En utmerkelse som seg hør og bør ble feiret i stil med en XL Dallas-burger på Shell samme kveld.
Inn i 2019 var Badebyen særdeles aktive på overgangsmarkedet, og en kan hevde at konkurransen om å kunne kalle seg «Årets Signering» aldri har vært hardere. Hockeyspiller, Steven Tilley som har bidratt med scoringer og målgivende forsvarsposisjon? Popstjerna, Kiwi-Karl (Fredrik Dahl)? Kongen av såledragninger, Andreas «Såla» Nordby eller Badebyens Mr.T, Mubarak Abdirashid? Men årets signering til Badebyen FK skulle for 2019-sesongen gå til mannen med den blanke issen, hårete ryggen og suverene pasningsfoten. Emil Steinmo har imponert siden debuten i våres og har med bunnsolide 14 kamper i debutsesongen tydelig vist at skader er et tilbakelagt kapittel. Fra sin midtbaneposisjon styrer han laget og ikke minst passer den diktatoriske gymlæreren på at Martin Moen ikke løper for mye (et stort problem journ.amn).
Denne sesongen skulle det for øvrig bli en mann som skulle stikke av med prisen som både årets servitør (flest målgivende) og prisen som toppscorer. Med intet mindre enn 15 assist og 12 (delt med Richard Falk Larsen) mål kunne man ikke gjøre annet enn og gi to priser til mannen også kjent for sin statistrolle i Hobbiten-filmene, Mathias Berge. Dette var utvilsomt en stor ære for unggutten som skal ha latt dette gå såpass til hodet at han pent måtte finne seg i å ta turen hjem før sine lagkamerater. Allikevel håper man prisene gjør det lettere for Berge å takle suspensjonen han soner inn i neste sesong.
Årets unge spiller, skulle denne gangen gå til Badebyens Magnus «Truls Svendsen» Solbakken. Minst like kjent i fotballmiljøet for sin ikke-eksisterende hurtighet og stødige fot som sin sidejobb som skinnvestmodell for Hugo Boss (vesten ble stjålet av Stig Conradi journ.amn) og karskinntak. Solbakken er «alltid» på banen (14 kamper i 2019) og er utvilsomt en verdig mottaker av prisen, selv om man kanskje ikke skal ta høyde for uttak i den norske U21-troppen.
Årets unge spiller, Magnus Solbakken 
Stig Conradi avbildet med Solbakkens skinnvest
En mann som har fått mye dekning i media den siste tiden er Ove Hagen, og klubben kunne heller ikke komme unna å gi Badebyens, Fabrizio Ravanelli prisen som «Årets Veteran». Med imponerende 9mål og 5 assist viste Hagen at han fortsatt høre hjemme på toppnivå. En henrykt spillergruppe kunne skåle og feire ny kontrakt til 49 åringen som med har banket inn utrolige 52 mål for klubben på 57 kamper. Så gjenstår det å se om også Sverre Vågans rekord som eldste målscorer (49år 9mnd og 18 dager) også står for fall før Hagen takker ja til TV2 og Farmen.
Til slutt gjenstod kun prisen som «Årets Spiller 2019». Med en så talentfull spillergruppe er det alltid små marginer som avgjør. Ledley King viste i en årrekke at man uproblematisk kunne spille både Premier League-fotball og landslagsfotball som fotballinnvalid for henholdsvis Tottenham og England, slik at det kanskje ikke er total overraskelse at Mathias Engen er som Badebyens beste å regne i 2019. Bunnsolid i midtforsvaret, med stoisk ro og overlegen ballkontroll er Badebyens nummer 36 selvskreven på laget. Man skal heller ikke skyve under en stol at med i beregningen var også kjørelærerens evne til å guide manager Moen gjennom Buskerud og bidragsyter til å halvere antall såledragninger i egen 5-meter fra Andreas Nordby.
Utover kvelden fikk man også se guttene i full utfoldelse i Drøbak by, der supportere fikk snakke med og tatt selfier og selvsagt signert klubbeffekter. Det ryktes også om en storsignering i de sene nattetimer, uten at klubben enda har ønsket å offentliggjøre noe som helst!
