Målfarlig duo fortsatte scoringsformen da poengene ble igjen i «Norges Havana»
FOTO – Banens Beste, Jim «Jimmern» Tilley / Tilley II
Fotballen har hatt mange ikoniske og målfarlige duoer. Romario/Ronaldo, Yorke/Cole, og Rush/Dalglish for å nevne noen. Badebyen på sin side er i ferd med å produsere sin egen duo som snart kan nevnes i samme åndedrag, i form av Steven Tilley og Martin Moen.
Uken før stod duoen for to perler av noen scoringer borte mot Hobøl, men selv ikke de mest svaksynte spillavhengige ville nok satt for mye penger på at lynet skulle slå ned to ganger på en uke.
Badebyen startet med å ta kommandoen i kampen i Askim, eller «Norges Havana» som Mohamed Abdirashid påståelig nok mener Askim skal omtales som. En uttalelse som i seg selv gjorde at det sportsmedisinske teamet pustet lettet ut da man kunne konstatere at NFF ikke hadde sendt doping- og ruskontrollen denne kvelden.
Etter bare 7 minutter spilt fikk Badebyen tildelt kampens første corner. Kristoffer Voss Sanner serverte, og til himmels steg Steven Tilley, som for en gangs skyld lettet fra bakken og møtte ballen med all sin pensjonerte hockey-kraft. Inn i målet forsvant både forsvarsrekka og ballen. 0-1, Badebyen.
Overtenning er for øvrig et velkjent fenomen hos forsvarsspillere med offensive bidrag. Steven Tilley ikke noe unntak….1-1 straffespark. Til stor frustrasjon til Tilley II, «Jimmern», i målet, som ikke kunne gjøre annet enn å fakturere storebror Steven for McDonalds på veien hjem.
Badebyen hadde i stor grad kontroll bakover i første omgang, hjulpet av keeper Jim Tilley i storform. Backene Andre Gabrielsen og Sander Grimstad, gjorde også sitt beste for å kompensere opp tapet av fart på backen med Morten Berner ute av spill denne kvelden. Tross dette skulle laget fra «Norges Havana» ta ledelsen 2-1 etter 35 minutter.
Etter en betydelig oppvarming (les; knyte skoene og kaste genseren), tok manager Moen det eneste fornuftige grepet som kunne bli tatt i en situasjon hvor Badebyen jakter mål. Ut med Mohamed «Gasellen» Abdirashid, og inn med Moen selv. 38 minutter spilt, frispark fra 30 meter – en ball, en Moen, en ny kandidat til Puskas-award. 2-2 til pause etter at Moen hadde skrudd ballen både over muren og en sjanseløs, Tony Kristiansen i «Havana»-målet. Moens scoringsform ble følgelig feiret hos arbeidsgiver neste dag, med kake, bobler og lilla løper.
Tross for at Tilley I og Moen nok en gang tok ansvar for målfest, skulle Askim nok en gang komme tilbake, 3-2. Tilley II, spilte sin livs kamp i Badebyen-goalen og viste hvorfor man la pengene på bordet for å få unggutten løslatt fra Brann i Bergen. Kristoffer «Koff» Voss Sanner løp så krampa satt, selv om det spekuleres i at denne «krampa» var et resultat om at Moen og Tilley begge hadde scoret, og at koff da måtte ha sett langt etter forsetet på vei hjem til Oslo, om ikke medisinsk personell kom på banen.
Selv om Askim stod for et voldsomt trykk i store deler av 2. omg tok Badebyen-spillerne ut det siste av meter og livsglede i jakten på 3-3 målet. Og hadde ikke Nicolai «Nicolade» Christiansen, vært en øm og givende elsker, kunne man fort tatt med seg 3-3 på overtid!
