2024 oppsummert
Når det nærmer seg 2025-sesong ved publisering av årets 7. divisjon, er det på høy tid med et tilbakeblikk på et 2024 der klubben nok engang leverte til målsetting: Ingen topplassering, opprykk eller spillersalg til store klubber. Det siste på tross av manager Moens periodevise glimt av gammel storhet.
Suboptimale sesongforberedelser
Det største og første skåret i gleden inn i 2024 var tapet av Simen Thollefsen. Den eminente midtstopperen med det stadig høyere hårfestet kom inn i troppen i 2022, etter et tiår med overgangsrykter. Men etter 2 sesonger, 5 kamper og en fysioregning lengre enn barregningen til Cato Lian på Handelshuset, måtte man bare bite i det sure eplet og konkludere med at Thollefsen i dag ligner mer på et glassornament enn en fotballspiller.
Inn for å fylle det Thollefsen-formede tomrommet, kom Espen Halvorsen, med lovnader om å bidra med scoringer og løpskapasitet. En mulighet klubben ikke kunne la gå fra seg, i hvert fall om man tar overgangssummen i betrakning; en lunken Ringnes og en tube hemoroidekrem fra Uganda. Allikevel må man vel anerkjenne at til tross for å kun være en jypling på 29 år med karrieren foran seg, så er ikke 2 mål på 11 kamper det man så får seg når overgangspapirene ble underskrevet.
Ettersom sesongen utviklet seg ble fokuset fra hovedpersonen selv stadig flyttet fra scoringsform til misnøye ved draktstørrelse, som man til slutt oppgraderte fra medium til large (ryktes om XL fra sesongstart 2025) i tråd med Halvorsens stadig økende radius i “setemusklaturen”. Kilder vi har snakket med i klubbens sportsmedisinske avdeling, men som vil være anonyme for å verne om arbeidsforholdene, sies å spekulere i at overstadig bruk av kremen fra Uganda har hatt en ekspanderende effekt på mannen som også sliter med et usunt forhold til sprettballer.
Hovedpersonen hadde kun følgende å si når han ble konfrontert med egen geometriske utvikling: «Jeg trenger store drakter, ettersom jeg sliter med eksem. Som offentlig tjenestemann er jeg også svært interessert i eksotiske kulturer, og om man stadig ikke har sommerferien i orden er min erfaring at Uganda har mye godsaker å by på”.
Sesongstart
Sesongen startet oppskriftsmessig med et overbevisende 2-0 resultat hjemme mot Borgar. Kanskje ikke et overraskende resultat i seg selv, men man skal ikke se lenger enn til målscoreroversikten før man skjønner at dette skulle bli en litt annerledes sesong. 2-0 seier, ved målscorere Akkani Stokkeland og Magnus Solbakken minnet nok mer om en five a side på ungdomsskolen enn en seniorkamp, og når man også legger ved Mathias Langaard med smultring og BB-pris i målet ble listen på mange måter lagt for 2024. En bedrift (BB) Langaard måtte vente med å gjenta frem til sitt eget bryllup måneder senere (journ.anm).
Neste ut var ingen andre enn HSV på bortebane i Vestby. Årets første bortekamp, men ikke årets første kamp med gps-trackere fra øverste hylle. SportsData-avdelingen hadde før sesongen fått innvilget budsjett til investeringen etter en grundig behovsanalyse. Der ble det avdekket et “behov” for sterkere kontroll og analyse av spillertroppens fysiske prestasjoner. (Les; Kristoffer Voss Sanner, hadde et behov for å vise svogeren i Eliteserien av det også løpes i 7.divisjon).
De heldige utvalgte for trackere denne kvelden var William “Hassan” Furu, Martin Moen og Kristoffer Voss Sanner (noen mer frivillige enn andre). Både Moen og Furu la ned respektable resultater, men på “mystisk vis” ble Kristoffer Voss Sanners data borte, kun dager før familiesamling med nevnte proffspillende svoger.
Derfra måtte Badebyen tåle et begredelig 1- 4 tap hjemme mot Rakkestad, før man var tilbake på vinnersporet borte mot Hobøl i en 10-målsthriller, med en imponerende 7-3 seier. En kamp allerede omtalt i mediene av mange årsaker. Med som allikevel kanskje huskes best for en utradisjonell opplading, Steven Tilley som kaptein (etter å ha uttrykt et sterkt ønske om utstråle mer autoritet på sin Tinder-profil) og med scoring, og ikke minst en manager Moen med en scoring for historiebøkene.
Når konfrontert med den noe utradisjonelle(?) tilnærmingen til kampen, svarte Tilley kun kryptisk «tauche meine Bohrstange in Milch, kitty kat»
Moen i storform?
Etter flere sesonger uten mål (2019), lange løp eller noe form for sportslige prestasjoner, ble dette faktisk et år hvor Moen til stadighet rullet årene tilbake, med både scoringer og tunge løp. Vel kompensert opp med strekk- og ryggskadene, og de gule kortene vi har blitt så vant til å se, for spilleren som innehar verdensrekorden for gule kort for å takle rett på ball. En ny treningshverdag i høyden med personlig PT sies å være en av de avgjørende faktorene for en sesong hvor nevnte Moen kun hadde fire mann foran seg på klubbens toppscorerliste. Allikevel så man en vesentlig økning av skader tidlig i kamp etter de privat organiserte PT-timene, noe medisinsk avdeling og presse selvsagt har funnet det umulig å se bort i fra.
Den personlige treneren som ønsker å holdes anonym i redsel for kundeflukt hadde følgende å si når konfrontert med situasjonen:
“Jeg kan bekrefte at Martin har gjennomført opptil flere gode og varierte fysiske økter i høyden og vist en enorm respekt for viktigheten av væskeinntak. Han har gjennomført og overgått forventningene til den grad at det har vært tilsynelatende umulig å holde følge som PT. Selv kroppskanninger har vist gode resultater . Dette mener jeg bestemt at har vært avgjørende for årets scoringsform. Skadene må klubben forøvrig ta på sin kappe”
En imponerende sluttspurt
En rutinemessig 4-0 seier i derbyet mot Drøbak-Frogn var det neste og eneste høydepunktet før laget tok sommerferie (her ble også Moen skadet). At lokalstoltheten står høyt i badebyen er det liten tvil om, og med Richard Falk Larsen tilbake på banen til denne kampen med 2 mål, var det aldri noe tvil om at byen skulle farges lilla denne dagen.
Richard Larsen, klubbens desiderte toppscorer gjennom tidene har de siste 2 sesongene vært tidvis mye utilgjengelig grunnet diverse skader. En omfattende og belastende periode som har begrenset den tidligere reality-deltakeren til 3 kamper i 2023 og 2024. Men man håper og tror at klubbens tilknytning til Indias svar på Snåsamannen skal kunne være en avgjørende faktor for at Larsen har lagt skader som fantomsmerter i tånegler, ugunstig brasiliansk voksing og klamydia bak seg, og følgelig blir et større bidrag på banen i 2025.
Høsten startet ikke bedre enn våren avsluttet, med intet mindre enn 4 strake tap. Dette til tross for signeringen av enda en Tilley, i form av lillebror “Jimmern”. Jim, som enkelte vil kalle han hadde i 2024 en imponerende debutsesong i Badebyen-målet, der kun noen hodeløse involveringen fra storebror, Steven, frarøvet den unge keeperen for et betydelig innkjøp av smultringer hos sitt elskede Rema 1000 i Ås. Så sterk skal debutsesongen faktisk ha vært, at han ryktes klar som “årets unge spiller” på klubbens julebord, frem til han valgte å prioritere amorøse behov samme kveld.
Som et forsøk på å bedre resultatene kastet Badebyen pengene i retning Ullerud eldresenter for å kjøpe ut tidligere toppspiller, Knut Røssevold, med et øye på den særdeles nærtforstående “fremtiden”. Tross signerte papirer til stor ståhei i diverse medier, skulle dessverre ikke Knut klare å komme seg på banen i 2024. Årsakene er mange, men med stadig utvikling innen kunstige kroppsdeler, har man valgt og ikke avskrive en debut i 2025.
Selv etter en noe ugunstig resultatmessig sesong i store perioder, brettet badebyens glade gutter opp ermene og mobiliserte en sluttspurt som til slutt skulle sikre en meget godkjent 5. plass i ligaen. En sluttspurt bestående av 2 seiere på de 2 siste kampene, der begge motstanderne ville sikret opprykk ved seier i Drøbak.
Først ut var Skiptvet. En kamp(tropp) preget av at Mathias Langaard hadde invitert halve startoppstillingen på middag. Men med et trenerapparat bestående av – ja, hvem vet? Det eneste vi vet er at løpsfenomenet Kristoffer Voss Sanner var tilbake etter barselpermisjon med scoring, men tilsynelatende ikke nok ute av ammetåka til å huske å møte opp på neste kamp! Og at Joachim Unger nok en gang denne sesongen ble tungen på vekten, med 2 scoringer. Ungers 10 og 11 denne sesongen. Et fenomenalt resultat for den habile forsvarsspilleren som ryktes i hardtrening på diverse ballbinger ut i de sene natterstimer denne vinteren for å bygge videre på formen inn mot 2025-sesongen. Ungers siste scoring en iskald straffe på overtid (det ble målt temperaturer ned mot null i Drøbak denne kvelden), da en fastfrosset Skiptvet-keeper ikke kunne gjøre annet enn å se opprykket forsvinne.
Neste ut og siste kamp for sesongen var Mysen på Seiersten stadion. Samme scenario, samme resultat. Et opprykkslag sendt hjem fra Drøbak med livsgleden druknende i Oslofjorden sammen med en noe forfjamset Mysen-presse som tidlig hadde begynt å klø seg i hodet over egen avgjørelse om å ta turen til Drøbak denne kvelden.
Nå har det vist seg i ettertid at Skiptvet likevel fikk opprykket sitt, grunnet matematiske permutasjoner selv den mest dedikerte autist hadde trøblet med å harmonere. Uansett så fikk man en god avslutning på et krevende år, hvor spenningen allerede har begynt å bygge for seriestart i april med bettingselskaper i diverse U-land allerede leverer odds på hvorvidt det er Moen eller Unger som står igjen som toppscorer etter 2025.