Comeback og debuter sikret Badebyens ubeseiretrekke
Etter et respektabelt 2-2 resultat borte mot Moss i serieåpningen før påske, var det endelig duket for Badebyens første hjemmekamp denne sesongen, mot Follo-nabo, HSV. Bortekampen mot Moss huskes nok best for et sjansesløseri av dimensjoner. Ett (to) oppsiktsvekkende godt innhopp av Moen, der pasninger kunne bli beskrevet som «ferdigscoret» om ikke «lyskevarmende», samt et direkte frispark som tvang Moss-keeperen til å stifte nytt bekjentskap med egne akrobatiske forutsetninger.
Inn mot hjemmekampen skulle det for øvrig vise seg høyproblematisk å få samlet en slagkraftig tropp, spesielt i forsvarsrekka. Badebyens «skitne pusekatt» Steven Tilley, måtte stå over kampen som følge av at han stort sett brukte kampen mot Moss til å dempe ballen og sende pasninger med en allerede trøblete legg, til stor forundring for alle oppmøtte.
Forsvarskrise og støvpussing
Men Tilley var ikke eneste midtstopper på fraværslisten lørdag ettermiddag. Andreas Kjærnes er stadig ute med skade, Espen Halvorsen valgte å bruke dagen med særdeles unge gutter, og når Stig Conradi valgte å bruke dagen på Rorbua måtte man begynne å tenke kreativt.
Men manager Moen er en eminent støvpusser, og følgelig er aldri en levelig løsning langt unna. Opp av den særdeles støvete hatten trakk man Sveriges stolteste eksport siden Banana Airlines, Patrik Sune Johannesson og Andreas «Såla» Nordby, for å hjelpe en Stig Midtfjeld som selv slet med en trøblete danseskade i midtforsvaret. Førstnevnte Sune, kom med lapp hjemmefra om spilleforbud mot 90 minutter. En lovnad Moen trodde hen skulle slite med å innfri når Andreas Nordby 10 minutter etter kampstart stadig surret rundt på Fagerstrand i jakt på fotballsko.
To omganger
Førsteomgang er ikke mye å skrive om, da Badebyen skulle gå til pause med hele 0-3 i sekken. Dette tross et soleklart rødt kort som ble oversett av VAR-teamet, samt et særdeles tvilsomt straffespark motsatt vei som Stein-Viggo Grenersen i BFK-målet kunne gjøre lite med. Det siste selv med en tribune bestående av supportere (groupies) som hadde tatt turen helt fra Harstad for å se keeperlegende i comebacket.
I pausen ble det gjort en rekke grep. Primært ut med en spillende trener, som hadde entret banen på stillingen 0-1. Bort med både spilleren og treneren. Resten av laget endret formasjon, og vipps var opphentingen i gang!
Det var ikke mange minuttene spilt av 2.omgang før Eivind Dons husket at han primært ble hentet til klubben for å score mål, 1-3! Derfra så ikke Badebyen seg tilbake (kun mot benken). Førstemann ut med skade denne ettermiddagen var Ove Steinmo i sin første kamp siden 2021. Deretter Alexander Lian, Stig Midtfjeld, Andreas Nordby og Akkani Stokkeland. Dette førte til det eneste taktiske grepet som (motvillig) kunne gjøres. Moen inn. Men «unge lovende» hadde brukt pausen godt, og med en løpetur bak seg rett før påske la han ned meter i et tempo den mest seriøse PT hadde slitt med å følge (skal man tro diverse maraton samme helg), til stor forbauselse fra tribunen.
2-3 skulle var av det estetisk pirrende slaget. Etter en av kampens store spillere og debutant, Christian Broch ble felt på 25 meter. Frem tred Emil Steinmo, og med et smell ikke vitnet i Drøbak siden 9. april 1940, satt ballen utagbart oppe i krysset!
3-3 kan på ingen måte beskrives som lyskevarmende, men at målscorer Akkani Stokkeland revnet lysken er det ikke i tvil om. Derfra presset Badebyen på med det de hadde, og var kun mållinjeteknologi unna og stikke av med vinnermålet og alle poengene denne lørdags ettermiddagen.
Fra mixed zone
Etter kampen var det variert humør i pressesonen, men den fremmøtte pressen fikk tak i kampens to veterancomebacks, som oppsummerte det hele slik.
Patrik
-Det er alltid surt å avgi poeng på hjemmebane, men laget er ubeseiret etter 2 serierunder og jeg slapp og spille 90 minutter. Nå er det bare å forte seg hjem. Treneren har sendt med lapp hjem om at jeg fortjener belønning og det er en 4 timers dokumentar om Christer Sjögren på SVT, så dette bli «skit bra greier».
Stein-Viggo
Dette comebacket har jeg jobbet mot lenge. Det er nesten ikke gress igjen i Sofienbergsparken etter all egentreningen, det var kun ergelig at jeg hadde hanskene på feil vei i førsteomgang, men jeg sliter stadig med ettervirkninger etter laseroperasjon på øynene, så det er fort gjort! Nå skal jeg tilbake til spillerhotellet for en massasje før jeg skal omfavne klubbens råd om ernæring utover kvelden.