Stokkeland og Moen rullet årene tilbake da BFK høvlet over HSV
Lørdag 16. september sendte Badebyen sjokkbølger gjennom fotball-Europa, da man startet høstsesongen med vanvittige 11-0 hjemme mot Moss. En kamp som huskes best for at nok en Hagen sørget for et hattrick i den ikoniske Badebyentrøya, da Jonas Hagen viste at eplet ikke faller så langt fra stammen. Følgelig har både far (Ove Hagen) og sønn notert seg for hattrick denne sesongen. Noe vi antar må være en slags nasjonal, om ikke europeisk fotballrekord.
Naturlig nok var det knyttet store forventninger til høstens første bortekamp, onsdag mot HSV. Som et hvert storlag så sportslig apparat seg nødt til å rotere på troppen som hadde nedsablet mossingene. Inn for å styrke troppen mot HSV kom 2 x Tilley, 2 x Vågan, og ikke minst en rusten Moen, utover at man byttet en Lian mot den andre. Det siste et bytte selv den mest dedikerte pedofile skulle slitt med å legge merke til.
Badebyen er ikke kjent for å være raskt ute av startblokkene. Muligens en naturlig konsekvens av at gammelt maskineri krever litt tid å sveive i gang kombinert med en gjennomgående oppvarmingsvegring i spillergruppen, om man da ser bort fra setevarmere i klubbens Tesla-flåte.
Oppvarming satt til side, og en snittalder rundt 40, tross om Jonas (17) og Adrian (21) gjorde sitt beste for å trekke denne ned skulle ikke være en hindring denne kvelden. Etter 20 spilte minutter hadde Badebyen klart å sette 2 mål bak HSV-keeperen, selv om Akkani Stokkeland, Preben Vågan og Thor Erik Christophersen gjorde sitt ypperste for å spille på ham selvtillit.
Om det skulle være noe tvil om hvor poengene skulle gå denne kvelden (2-1 pause), forsvant ethvert håp for hjemmelaget etter hvilen. Ikke bare fortsatt Badebyen å dominere – mye takket være en spinnvill løpsinnsats fra brødrene Emil og Petter Steinmo (the Baldwins) på midten, som gjorde at Magnus Solbakken tilbake på banen etter et knallhardt lukkemuskel-treningsregime kom seg i posisjon til å tegne seg på scoringslisten denne kvelden.
Steinmo-guttene var heller ikke de eneste brødrene på banen denne kvelden. Tilbake på banen for første gang siden 2016 var også Preben Vågan (denne kvelden mest observert liggende på ryggen rundt om på banen journ.anm), som komplimenterte lillebror Mats. Dermed var det første gang siden 2014 man hadde 2 x Vågan på banen. Den gang nevnte Preben og far Sverre. Sistnevnte observeres oftere sovende på busser og på lokale festivaler med suspekte solbriller enn på treningsarenaer.
Etter at Petter Steinmo la på til 4-1 for gjestene gjenstod det bare en ting å gjøre. Som en klubb opptatt av fair play, var det bare 1 bytte man kunne gjøre. Inn med Manager Moen, for å gi hjemmelaget litt bedre arbeidsforhold.
Det ingen derimot kunne spådd var det som fulgte. I et noe desperat forsøk på å bidra med ungdommelig løpskraft denne kampen, hadde Moen som den seriøse fotballspilleren han er valgt å nappe et stadig voksende felt med grå hår for å øke illusjonen(?) om han stadig blir omtalt som «unge lovende» landet rundt. Effekten? 5-1, et smykke av en målgivende til Akkani Stokkeland (som på ingen måte har nappet grå hår), før Stokkeland minutter senere sendte Moen igjennom, som iskaldt kunne hamre ballen i krysset, 6-1. Moen til Stokkeland, Stokkeland til Moen, plutselig var året 2005 (om man ser bort fra at dette i 2025 førte til en avrevet lyske, hamstring og hoven ankel)
